Dimensjonering

Dersom man dimensjonerer anlegget riktig vil man kunne dekke alle behov for strøm, enten det er matlaging, belysning, mikrobølgeovn, TV eller lading av PC/mobil osv.

Med tanke på dimensjonering er det greit å huske at solcelleanlegg produserer mindre strøm når det er overskyet og at det er lett å «glemme» enkelte ting man ønsker strøm til (eller behovet utvidere seg fremover i tid). Men slike utfordringer kan elimineres ved å bygge anlegget noe større fra starten av. Det finnes gode kalkulatorer for å beregne strømbehovet på nettet, finn en som passer til din situasjon (bobil, hytte, campingvogn eller hus).

Montering

Du kan få profesjonelle elektriker til å montere anlegget. Men dersom du har bittelitt praktiske evner kan du enkelt montere «vanlige» solcelleanlegg selv helt lovlig. Kravene er at spenningen må være under 50V og under 200VA. Monteringsanvisninger må følges nøye og anlegget må være åpent og tilgjengelig for kontroll og inspeksjon.  Disse reglene er hentet fra «Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr, veiledning til paragraf 6». Det finnes mange gode videoer

Praktiske huskeregler ifm montering

• Sørg for at det ikke produseres strøm fra panelene under tilkobling (dekk dem med et teppe/plast eller lignende).
  • Koble sammen ledningene først, sett i sikringene og til slutt ta av det som dekker solcellene.
• Les og følg monteringsanvisninger og produktbeskrivelser nøye
• Man bør ha en sikring mellom solcelleregulatoren og +polen på batteriet. Denne bør være 10 ampere (A) over kapasiteten til solcelleregulatoren. Denne sikringen bør monteres så nærme batteriet som mulig.
• Avstanden mellom batteriregulator og batteri bør være så kort som mulig (under 3 meter). Jo lengre avstand, jo tykkere kabel må benyttes for å redusere spenningstapet som oppstår i en ledning.

12 V oppsett (det vanligste)

Dette er den rimeligste, enkleste og mest effektive løsningen. Her kan du drifte diverse 12 V apparater (lyskilder, 12V TV, lading av telefoner/batteribanker osv). Bildet under er satt opp med 2 batterier (koblet i parallell) for bedre lagringskapasitet, hva du trenger er avhengig av ditt forbruksmønster.

Oppsettet kan også inkludere å lade startbatteriet (i tillegg) på en bobil, dersom man ønsker det.

12 V oppsett med Inverter

Dersom du ønsker å koble til 230V apparater (vanlig TV, kaffetrakter, PC, miksmaster osv) trenger du å utvide med en inverter. Inverteren bør kobles nært batteriet og ha tykke kabler.

• Husk at en inverter har noe effekttap som benyttes til å gjøre om fra 12V til 230V.
• Inverteren bruker også litt strøm i standby, så det er lurt å skru den av når man ikke skal benytte 230V utstyr.
• Vurder å tilpasse utstyret slik at det enkelt kan utvides senere.
• Det kan (selvfølgelig) kobles flere solcellepaneler til samme løsning, men panelene bør ha samme størrelse dersom de skal gå igjennom samme ladeomformer (og husk dimensjoneringen av ladeomformeren)
• Bruk gjerne våre ferdige pakker, hvor alt er dimensjonert til hverandre.

Dette anlegget kan utvides med ladning av batteriene fra batterilader (som får strøm fra bilmotor, tilkobling til nettet (bobil/campingvogn/båt) eller fra generator).

Det er også mulig å koble på en vindkraft-generator, men vår erfaring er at det er lite effekt å hente fra mindre vindgeneratorer (spesielt sett i forhold til prisen en må betale).

Større løsninger til hytter (230V)

Her har vi satt opp en løsning med en kombienhet som klarer å hente strøm fra flere steder. Denne løsningen kan hente strøm fra aggregat eller strømnett, men kobler automatisk over til strøm fra batteribanken dersom man ikke får ekstern strøm inn.

Strømmen fra kombienheten (230V) bør kobles via et sikringsskap før det fordeles ut i hytta/boligen.

Større løsninger til hus/leiligheter (230V)

Her har vi satt opp en løsning med en kombienhet som klarer å hente strøm fra flere steder. Denne løsningen kan bruke strøm primært fra solceller eller batteribank, men bytte over til nettstrøm når det ikke er nok å hente fra batteribanken/solcellene. Man kan også fore strøm tilbake til nettet (og få betalt av nettleverandøren for dette). Da kan man velge å droppe batteribanken, for å begrense investeringen. En slik investering kan man også fra støtte fra Enova til. Her kan man regne med 35% av totalinvesteringen (inkludert installasjon). Man før maks 10.000,- for et produksjonsanlegg pluss 1.250,- pr kW installert effekt opp til 15 KW. Med andre ord: om du setter opp ett anlegg med 10KW vil du kunne få 22.500,- i støtte totalt.

PS: Du kan skru opp utstyret selv, men en elektriker MÅ koble sammen utstyret (både juridisk og for å få støtte fra Enova)

Her uten batterier:

Her med batteribank:

Plassering av solcellepaneler

Solcellepaneler bør plasseres på et sted uten skygge for å gi maksimal effekt. Om man i tillegg kan orientere panelet mot sør er det å foretrekke for å kunne absorbere mest mulig sollys.

Med tanke på vinkel er det det optimalt med en vinkel på 10-20 grader (ut fra en vegg) på vinteren, og 40-50 grader på sommeren.

Dersom du skal montere opp flere paneler bør alle monteres i samme retning (sørover), om mulig.

Montering av solcellepaneler

Solcellepaneler kan monteres på ulike måter. Det finnes også egne paneler som er portable, og som man setter opp uten at det festes i veggen (ment for bobil/campingvogn og båter).

Rett på vegg: Mange velger denne løsningen, da den er billig, enkel og solid. Ulemper kan være at man ikke får den optimale vinkelen mot sola og at panelet blir veldig synlig på fasaden. Man kan også benytte regulerbare stativ på vegg, som gir en enkel mulighet for å justere vinkelen for å øke mengden energi man fanger.

Tak: Ved å feste panelene på tak er de mindre synlige og man reduserer sannsynlighet for skygge på panelene. Det finnes ulike løsninger avhengig av takets konstruksjon. Her er noen eksempler:

Bakkeplan: Her finnes det ferdige fester/påler, eller man kan snekre noe selv, og bare benytte enkle fester (se over) for å feste panelene til et stativ.

På bobil, Van, båt eller campingvogn: Her er det vanlig å benytte ABS-plast, med en vanntett kobling som kablene føres igjennom. Her slipper man å lage hull i taket (utover gjennomføringen av ledningene), da festene bare limes fast til taket.

Ett annet alternativ (dersom taket ikke er helt rett), kan være å montere fleksible solcellepaneler. Dette er paneler som limes rett på taket, og som man kan gå forsiktig på.

Ett siste alternativ er å ha sammenleggbare paneler som man tar ut og kobler opp når man ønsker det.

For alle alternativene er det viktig å bruke solide materialer (lim på bobil/bår/campingvogn)) og evnt støp (ved oppsett på bakkeplan).

Koblinger/ledninger

De fleste paneler leveres med ledninger (2 stk) med en MC4-kontakt (vanntett) i enden. Det gjør at du må koble på en MC4-kontakt på ledningen, noe som kan gjøres med et spesialverktøy, få leverandøren til å feste den eller gjør som følger:

Avisoler ca 1 cm av kabelen, skru av strekkavlastningen på pluggen og tre den inn på kabelen. Så tar du kabelenden inn i den indre metallhylsen og klem til med en rett nebbtang eller kabelskotang. Sjekk at alt henger godt sammen før du skrur fast strekkavlasteren. Så kan kablene settes sammen (et klikk høres når de er sammenkoblet).

Ledningene er det ikke så mye hokuspokus med, strømmen som produseres av panelene må overføres til kablene. Dette bør gjøres gjennom kabler som tåler UV-lys (som kan gjøre vanlige ledninger sprø og forkorte levetiden). Jo lenger avstand mellom solcellepanelet og laderegulatoren, jo tykkere bør denne kabelen være for å redusere effekttapet som oppstår i kabelen. En forenklet beregning kan dere finne i våre pakkebeskrivelser, vil du ha en egen beregning på akkurat ditt anlegg, anbefales det at du kontakter oss, så kan vi bistå.

Kobling av flere paneler:

Man kan koble sammen flere paneler, og dette kan gjøres på to ulike måter. Forenklet anbefaling: Dersom panelene i hovedsak er i sol (ikke skygge fra trær som deler av dagen skygger for ett av panelene) anbefales å seriekoble panelene. Her anbefales det å bruke en MPPT ladeomformer for å utnytte strømmen best. Ved å koble panelene i parallell kan en benytte de billigere PWM ladekontrollerne, men dette krever også flere MV4-kontakter. Dette er også noe man bør vurdere om man skal ha på mange solcellepaneler (og spesielt om man skal ha ulike størrelser på panelene). For ytterligere info om forskjellene kan du lese mer her:

Solar Panels in Series vs Parallel – Advantages And Disadvantages (literoflightusa.org)

Vi fokuserer her på den vanligste og mest kostnadseffektive metoden her, nemlig seriekobling:

Her kobles pluss fra ett panel til minus på det neste. Dermed ender man opp med bare to kabler som skal kobles videre til MPPT (anbefalt) ladekontrolleren. Det anbefales at panelene er av samme type og størrelse. Husk at ved seriekobling øker spenningen (V) mens antall Ampere forblir det samme.  MPPT-kontrolleren sin størrelse er viktig. Det bør beregnes 15 % sikkerhetsmargin (dette er hensyntatt i våre ferdigpakkede løsninger.

Dersom du trenger tips eller anbefalinger kan du gjerne kontakte oss her. 

Laderegulator:

Det finnes to type regulatorer som tilpasser strømmen fra solpanelene til å lade batteriet.

MPPT (Maximum Power Point Tracking):

Dette er den vanligste, beste og dyreste varianten. Effekten beregnes til 95-98%. Denne må også dimensjoneres til anlegget. Se våre ferdige pakkeløsninger for eksempler. Disse boksene blir uforholdsmessig dyre dersom en overstiger 40A, derfor anbefaler vi at man heller benytter flere slike dersom man setter opp ett stort anlegg.

PWM (Puls Width Modulation):

Dette var vanligere tidligere, er mindre effektive (60-70% effektiv) enn MPPT, men koster vesentlig mindre. Dette kan passe til enkle og rimelige løsninger hvor man har godt med solcellepaneler i forhold til batterikapasitet og lavt daglig forbruk. Denne typen passer også til paneler som er koblet i parallell.